En sakkyndig har særlig kunnskap på et fagfelt som retten har behov for å få nærmere klarlagt. Sakkyndige kan brukes både i straffesaker og sivile saker.

Den sakkyndige oppnevnes av domstolen og  betales da av staten. Partene i en sak kan også engasjere egne sakkyndige. Denne typen sakkyndige kalles partssakkyndige. For disse gjelder ingen habilitetskrav.

Rolle i rettssaken

Den sakkyndige kan være til stede under hele hovedforhandlingen, og kan også stille spørsmål til partene, vitnene og andre sakkyndige. Den sakkyndige har plikt til å møte til hovedforhandlingen. Den sakkyndige vil som regel både avgi en skriftlig erklæring og forklare seg muntlig i retten. Den sakkyndige deltar ikke når saken skal avgjøres og retten står helt fritt i om de vil følge konklusjonene i rapporten eller ikke.

Kvalitetskontroll

For rettsmedisinsk sakkyndige og sakkyndige i barnevernsaker finnes det kommisjoner som kvalitetssikrer innholdet i erklæringene de sakkyndige skal gi til retten.

En gruppe av de rettsmedisinsk sakkyndige er rettspsykiaterne. De tar stilling til om den tiltalte er tilregnelig eller ikke, som igjen påvirker hvilken straffereaksjon den enkelte skal få. Les mer om straffereaksjoner

Lenke til Den rettsmedisinske kommisjon og Barnesakkyndig kommisjon på www. justissekretariatene.no