Partene kan opptre uten prosessfullmektig (advokat) ved domstolsbehandling av sivile saker. Dette gjelder både i allmennprosessen og i småkravsprosessen (se nærmere under menypunktene sivil sak og småkravsprosess). Her gis en oversikt hvilke regler som gjelder for å være en selvprosederende part i en sivil sak. I saker med komplisert eller omfattende faktum, eller hvor det er sterke følelser involvert, anbefaler domstolene at partene er representert ved advokat.

Saksforberedelse

Regler om innholdet i stevning og tilsvar følger av tvisteloven § 9-2 og § 9-3. Parter uten prosessfullmektig kan muntlig inngi stevning, tilsvar og andre prosesskriv ved oppmøte i domstolen, jf. tvisteloven § 12-1 andre ledd. Retten vil da sette opp prosesskrivet i et skriftlig dokument.

Dommeren skal bistå partene med å tilrettelegge saken best mulig under saksforberedelsen. I allmennprosessen skal retten straks etter at tilsvar er inngitt i et rettsmøte legge en plan for den videre behandling av saken etter drøfting med partene, jf. tvisteloven § 9-4. Dette planleggingsmøtet kan holdes som telefon- eller videokonferanse. I planleggingsmøtet skal retten fastsette frister og treffe nødvendige beslutninger. I småkravsprosessen vil saksforberedelsen skje mer uformelt og muntlig, og også her forutsettes det at dommeren er aktiv i saksstyringen.

Bevis og påstander skal være kjent på forhånd

Det er et grunnleggende prinsipp i norsk rett at partene før rettsmøtet skal være kjent med de påstander og bevis som vil bli ført i retten, Dette bidrar til at partene kan forberede sin sak på best mulig måte. For at hovedforhandlingen i allmennprosess eller rettsmøtet til sluttbehandling i småkravsprosessen skal kunne gjennomføres uten forsinkelser eller utsettelser, må partene ha fremsatt sine krav/innsigelser og bevis i god tid før rettsmøtet starter. Det er viktig at dokumentbevis fremlegges allerede under saksforberedelsen. Dokumentbevis som legges frem først under hovedforhandlingen kan bli nektet fremlagt, eller føre til at saken må utsettes.

Hovedforhandling - allmennprosess

Dommeren har også plikt til å veilede partene under hovedforhandlingen. Dette omfatter bistand med å klarlegge den rettlige argumentasjon, samt utforme en påstand. Det er imidlertid partene selv som er ansvarlig for å innhente bevis og føre argumentasjonen.

Hovedforhandlingen starter med at dommeren presenterer seg selv, partene og eventuelle advokater. Deretter foretar dommeren en innledende klargjøring av saken. Saksøker(eller saksøkers advokat) vil så få ordet til å redegjøre for saken slik saksøker ser den. Dokumentbevis som påberopes må leses opp, og det bør opplyses hva eventuelle vitner skal forklare seg om. Saksøker skal legge ned en påstand i saken; det vil si en kortfattet begjæring til retten om hvilket resultat saksøker ønsker.

Etter saksøkers innledning får saksøkte (eller saksøktes advokat) ordet for å redegjøre for saken slik saksøkte ser den. Også saksøkte skal lese opp dokumentbevis og redegjøre for hva eventuelle vitner skal forklare seg om. I saksøktes gjennomgang av faktum skal det bare redegjøres for de deler av faktum som saksøkte er uenig med saksøker i og eventuelt sider av faktum som saksøker ikke var inne på. Også saksøkte skal legge ned en påstand.

Partene forklarer seg

Etter innledningsforedragene skal partene forklare seg, først saksøker og deretter saksøkte. Både saksøker, saksøkte og dommeren vil kunne stille spørsmål under avhørene av partene.
Partsforklaringene følges av vitneforklaringer. Saksøkers vitner avhøres først, deretter saksøktes vitner. Både saksøker, saksøkte og dommeren kan stille spørsmål til vitnene.

Prosedyrer og avslutning

 Hovedforhandlingen avsluttes med prosedyrer, først fra saksøker og deretter fra saksøkte. I prosedyrene skal det argumenteres for hvilket faktum retten skal legge til grunn, og eventuelt hvordan aktuelle rettsregler er å forstå. Etter prosedyrene kan saksøker få kommentere saksøktes prosedyre i en replikk. Dersom saksøker tar replikk, vil saksøkte få ordet for å kommentere replikken.

Dom etter to uker

Ved avslutning av hovedforhandlingen skal dommeren opplyse når dom vil foreligge. Dommen skal som hovedregel være avsagt innen to uker etter hovedforhandlingen.

Sluttbehandling – småkravsprosess

Rettsmøte til sluttbehandling i småkravsprosessen gjennomføres etter den modell som er angitt ovenfor om hovedforhandling i allmennprosess, men det er større adgang for retten til å forenkle behandlingen.

En sak etter småkravsprosessen avsluttes skal normalt være avsluttet med dom innen tre måneder etter at stevning ble inngitt.