Den som er blitt utsatt for en straffbar handling, kalles fornærmede.

Fornærmede er ofte et viktig vitne i straffesaken. Når saken behandles i retten har fornærmede status som vitne. Vitner har ikke adgang til å være til stede i rettssalen før vitnet har avgitt forklaring selv. Det er derfor vanlig at fornærmede ikke er tilstede før hun/han har forklart seg. Fornæremde har likevel rett til å være tilstede under hele rettssaken, jf straffeprosessloven § 129.

Påtalemyndigheten skal på vegne av allmennheten påtale straffesaker. Dersom påtalemyndigheten ikke vil reise sak, kan fornærmede selv i visse tilfeller reise privat straffesak. Det skjer forholdsvis sjelden.

Fornæremde som har fremmet erstatningskrav får tilsendt dommen. Andre fornæremde må selv kontakte politiet eller retten hvis de ønsker kopi av dommen.

Bistandsadvokat

Den som er utsatt for en forbrytelse, har i noen saker rett til advokat på det offentliges bekostning. Dette gjelder i saker om voldtekt, overgrep mot mindreårige og i alvorlige voldssaker. I enkelte tilfeller har også de pårørende til en avdød rett til bistandsadvokat.

Bistandsadvokaten skal ivareta fornærmedes interesser i forbindelse med etterforskning i saken og under forhandlingene i retten og har rett til å være til stede ved politiavhør og under hovedforhandling. Bistandsadvokaten har rett til å stille spørsmål til fornærmede, og har for øvrig rett til å protestere mot spørsmål som ikke kommer saken ved eller som er stilt på en utilbørlig måte. Det er også vanlig at bistandsadvokaten fremmer krav om oppreisning/erstatning på vegne av fornærmede.

Fornæremde med bistandsadvokat skal normalt avgi forklaring før tiltalte, jf straffeprosessloven § 289a. 

Straffeprosesslovens regler om fornærmedes rett til advokat.